Kjeller'n
Aulaen
Lille Sal
|
Kjeller'n Rock Festival 2001
Festival med trøkk
850 besøkende, amnge sterke band, skikkelig festivalstemning og eksemplarisk oppførsel. Med andre ord: Årets Kjeller'n Rock ble en suksess!
SKI:
Allerede tidlig på dagen kunne observante lørdagsshoppere legge merke til endring i Skis gatebilde. Usedvanlig mange ungdommer bar med seg instrumentkasser, og alle beveget seg i samme retning. Mot Kjeller'n.
54 band.
Den unge folkevandringen var et naturlig resultat av at 219 musikere, fordelt på 54 band, skulle sørege for helgens store happening i Ski. På programmet stod både rock, hip-hop, punk, boogie og hardcore - og åtte timer med musikalske opplevelser fra tre scener. Etter hvert som publikum strømmet på, viste det seg raskt at årets festival kom til å føye seg pent inn i rekken av vellykkede festivaler.
Stagediving.
Da ØB tok turen innom hovedscenen i Skis skole aula et stykke utpå kvelden, var både lydnivået og publikum i ferd med å ta helt av. På scenen stode Enebakk-bandet Duplos, og med sin 60-talls-inspirerte rock fikk de publikumsmassene til å mer eller mindre bananas. Duplos åpnet med Doors-klassikeren Five To One, men ellers gikk det i egne låter, med unntak av Simon & Gardfunkels Scarborough Fair i rocka utgave. Etter hvert var det ikke bare publikum som hoppet og spratt, og på avslutningslåta nådde bandet de helt store høyder, med stagediving og utagerende instrumentalisme.
Ivaretar rocken.
Vi har aldri spilt for så mange mennesker, og publikum var utrolig bra, sier vokalist og gitarist Lars Nordhagen. Sammen med Audun Aasbø (bass), John Anders Råken (trommer) og Olav Aasbø sitter han backstage og får igjen pusten etter den noe aktive innsatsen på scenen. Det er fint at folk setter pris på rock som ikke går i 200 kilometer i timen. Stadig flere tyr til musikk lenger ned i næringskjeden, og ikke bare alt discotullet, sier Audun. I likehet med resten av bandet er han glad for at det finnes arrangementer som Kjeller'n Rock. Dette er rockens munn til munn-metode. Det er veldig bra at noen gjør noe for å ivareta rocken, mener Lars. Medlemmene i Duplos gjør også sitt, og over jul går de i gang med å spille inn en demo.
Gode band.
Også Vestby bandet Lame Ducks sørget for å holde temperaturen oppe. Hoppingen foran scenen var av det heftigere slaget, og en og annen våghals benyttet også sjansen til å hoppe fra scenen og surfe på publikums armer. Slike stunt er nok enda dristigere enn vanlig når publikum er i alderen 12-18, med de høyde- og armstyrkeforskjeller det innebærer, men det meste gikk som det skulle på denne festivalen. Også musikalsk. Det hører med til sjeldenhetene å se så mange proffe amatører på én og samme ungdomsfestival, men her holdt bandene jevnt over en høy standard. Flere har også rukket å opparbeide seg en trofast fanskare, så det var sterke innslag av allsang på opptil flere konsertene som inkluderte lokale band. Blant annet fikk Wiggaz (Hvite Negere) en hel gymsal med seg da de rappet om at de hadde hatt det kjempegøy på party med Christian Strand.
God oppførsel.
Alle ungdommene jeg har snakket med syntes det var kjempebra, sier festivalsjef Stein Nøsting, og bekrefter med det at ungdommens vurderingsevne er langt bedre enn enkelte leserinnleggskrivende pensjonister skal ha det til. Ikke bare møtte det opp 850 publikummere, men de gikk fra scene til scene slik at vi fikk ekte festivalstemning. Bandene var gode, og det samme gjaldt oppførselen. Vi hadde ikke noe tull, og politiet var innom ved et par anledninger. Det tror jeg var bra, både for oss og dem.
Det er allerede planlagt at neste års festival går av stabelen 7 desember, så det er bare å krysse av i kalenderen. |
